Rasisme er forkastelig. Det vil de fleste si seg enig i. Vi skal ikke diskriminere folk, bare fordi de ble født i “feil” land. Tross alt gjør vi det. Med vi mener jeg staten. Staten, som vi er en del av. Den regjeringen som de fleste av oss har stemt på. Den statsministeren som snakket om mer demokrati og mer åpenhet. Oss alle, som snakket om kjærlighet og varme. Midt i all den kjærligheten godtar vi at det finnes en underklasse. Folk uten rettigheter. Folk som lever et liv på vent – midt i all den rikdommen vi hygger oss med.

La meg fortelle dere litt om Aaaron Ara. Aaron er en palestinsk flyktning som er fra Jenin på Vestbredden. Han har sett sin fetter bli revet i filler av en bombe, og han har levd et liv under israelsk okkupasjon. Da han måtte se at venn etter venn ble drept i kampene mot okkupasjonsmakten, innså han at voldelig oppgjør mot et overlegent regime ikke fører til noe. Aaron begynte å satse på kultur, jobbet som radiovert, studerte skuespill. Fram til i dag mener han at det er kulturell motstand, kunst og kunnskap som er veien til et fritt Palestina – ikke våpen.

Et bilde av Aaron

Det er ikke en islamistisk stat han ønsker, heller ikke en stat bare for palestinere ved siden av en stat bare for jøder. Han er ikke bare mot det israelske regimet, men også mot det palestinske regimet, mot Hamas. Selv sier han at det å kjempe for et fritt Palestina ikke betyr å være enig med alle palestinere. Det har blant annet ført til store konflikter med hans landsmenn. Når Aaron skriver om det Palestina han ønsker seg, blir det tydelig at han ønsker seg et fritt land for alle – et demokratisk og åpent samfunn, uavhengig av religion og herkomst. Slik beskriver han det samfunnet selv:

Jeg kjemper bare for et fritt Palestina uten okkupasjon og uten ekstremistiske myndigheter. Palestina bør være åpent for alle, et land for alle religioner og alle slags mennesker. Alle er velkomne: jøder, kristne, muslimer, buddhister, hinduer, ateister osv. Jeg tror på en en-statsløsning med de nevnte faktorer. På grunn av dette ideologiske grunnlaget og disse ideene ble jeg et mål for angrep.

Aaron søkte beskyttelse i Norge. I et intervju sa han blant annet at han gjerne vil leve i Palestina, men at han må frykte livet sitt i den nåværende situasjonen. Myndighetene i Norge mener at Palestina er trygt for Aaron. Samtidig fraråder man folk å reise dit. Det er all grunn til å tvile på at Palestina er et tryggere sted for Aaron enn for Ola og Kari Nordmann. Etter at Aaron har fått avslag på asylsøknaden, lever han ulovlig i Norge. Et liv uten rettigheter. Han får ikke jobbe, gå på norskkurs, ha en bankkonto – og selv om han muligens ønsker det, får han ikke lov til å betale skatt. Aaron er en ressurs, som ikke får lov å bidra til det samfunnet han lever i. Aaron er et menneske uten rettigheter. Norge – den tilsynelatende fredsnasjonen og verdens beste land å bo i – godtar at grunnleggende menneskerettigheter ikke gjelder for alle.

Aarons historie er oppsiktsvekkende. Han har valgt å stå fram, å vise at han er her – at han er et menneske, på samme måte som vi er. Men samtidig skal det være sagt at det finnes langt flere som Aaron. Det finnes langt flere flyktninger som har fått avslag og lever et liv uten rettigheter, fordi de ikke kan dra tilbake til hjemlandet sitt. Det er disse menneskene som trenger vår støtte. Disse menneskene som fortjener den kjærligheten vi snakket om for bare noen uker siden. Det er deres historier som vi må få fram.

Ja, jeg ønsker meg mer demokrati og mer åpenhet. For alle. Jeg ønsker meg et åpent samfunn, som ikke svikter mennesker på grunn av nasjonaliteten deres. Jeg ønsker meg et samfunn hvor alle kan ha like muligheter, hvor alle kan lykkes – og jeg håper at Jens og resten av regjeringen ikke har glemt at de snakket om nettopp dette.

Her får du lese Aarons hjerteskjærende historie.

Og her kan du følge med i hans støttegruppe på facebook.

Tross alt må løsningen, som også ble omtalt som en “Lex Amelie”, kritiseres. Hvor mange folk gjelder løsningen? Hvor mange er i samme situasjon som Maria Amelie, og hvor mange ville faktisk fått arbeidstillatelsen? Folk flest vil si seg enig i at Maria Amelie-saken skiller seg ut og ikke kan brukes som sammenligningsgrunnlag i de fleste sakene. Regelendringen som ble gjort for Maria Amelie, tjener i utgangspunktet to aktører – næringslivet og regjeringspartiene. Regjeringen, fordi de har klart å roe ned debatten som oppstod. Næringslivet, fordi de nå har fått muligheten til å velge ut en viss elite blant asylsøkerne. Når vi ser på den “eliten”, i hovedsak representert av Maria Amelie, er det ytterst få som klarer å vise seg fram på den måten. Det er ytterst få som profitterer av regelendringen. Det er de svake som fortsatt sliter, men er det ikke nettopp dem vi skal beskytte?

Bildet “Amnesty International Refugee Day Rally – 9” av lewishamdreamer – cc-by-nc-2.0

Hva ville skjedd, hvis vi bare åpnet grensene? Åpne dem for alle og slutte med å sortere folk etter hvor hvite, europeiske og hvor flinke de er. Allerede nå er det fritt fram for all slags folk fra EU-området, og det er ikke akkurat sånn at millioner av europeere har oversvømt riket for å finne paradiset! Nettopp fordi Norge ikke er det paradiset som vi gjerne vil ha det til, selv om det er et flott land å bo i.

Vi glemmer hele tiden at folk har en identitet. Vi glemmer at de fleste flyktningene flykter til nabolandene, hvis de har muligheten, og vi glemmer at “Fort Europa” ofte er det siste alternativet når folk ikke ser en annen utvei. Skal det være oss, som ikke kjenner til folks situasjon, som bestemmer om folk har hatt det ille nok? Det ligger utenfor vårt kompetanseområde, vil jeg tro.

Flyktninger og innvandrere er ikke bare tall. De er mennesker de også!

Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre. (Nr. 10 i FNs Barnekonvensjon)

Kjære UDI og UNE. Når begynner dere å være mennesker?

Les hele historien om Mary her!

Innlegget ble også publisert på Isabell Maris blogg! Takk (:

Vi fikk til og med litt mediedekning, både fra NRK, Radio Sør og FVN.

• Nyhetssending på NRK (saken om Maria Amelie begynner rundt 6:10)
• Artikkel på fvn.no (med bilder)

Selv om jeg ikke prøvde, klarte jeg å gjemme meg for kameraene. I hvert fall sånn, at ingen kommer til å kjenne meg igjen :D

Men jeg var flink og filmet litt selv, så her får du også se Rødts bystyrerepresentant Halvor Fjermeros holde appell på markeringen i Kristiansand: