Det er galt å fordømme oljeindustrien, mener Aslak. Bruken av olja skaper helt klart utslipp, men ifølge Statistisk Sentralbyrå står utvinningen av olje og gass på norsk sokkel for mer enn 90 prosent av den totale produksjonen av primære energikilder i Norge. Hva ville skje, når vi bare sluttet å bruke olje? Kunne vi dekke verdens energibehov? Ville vi klare å opprettholde vår levestandard? Hvordan skal vi produsere energi? Vindkraft krever plass, trær må hogges ned, og vindmøller er stygge. Argumenter imot noe finnes det alltid. Det er klart at vi må satse på fornybar energi framover, men dette må skje målrettet og med tanke på at energibehovet må dekkes.

Aslak er også kritisk til miljøbevegelsen som religion. Han kritiserer at den baserer seg for sterkt på moral og å være enten god eller ond. Det som trenges er en praktisk tilnærming til problemene, og en idealistisk tilnærming kan ikke gi svar på utfordringene vi har.

En annen sak som tas opp i boken, er det nye globale klassesamfunnet. Vi er den hvite overklassen, uansett hvor vi er. De andre jobber for oss. Industrien er langt, langt borte, og store deler av samfunnet satser på intellektuelle og kreative yrkeskarrierer. Det er for eksempel færre som vil bli rørlegger. Vi må altså hente arbeidskraft fra utlandet. Ofte handler det om dårlig betalte polakker. Med tanke på at lønnsnivået i Polen er mye laver enn her oppe, rettferdiggjøres det at polske gjestearbeidere tjener mindre enn norske arbeidere. Men er det riktig at folk som vi faktisk er avhengige av, tjener mindre enn norske arbeidere, når de utfører likt arbeid?

Et annet eksempel på at det er blitt en selvfølge at andre jobber for oss, ser vi på Jens Stoltenberg utsagn, da han – som daværende olje- og energiminister – var på besøk i Balu ved Kaspihavet. Her vil jeg sitere fra boken. Eksempelet ble også brukt av Rødt Kristiansands leder Tor Jones som ledet debatten, og jeg synes at det gir et godt bilde av hvordan samfunnet har utviklet seg.

Han stilte til intervju på Dagsrevyen, slik jeg husker det med hjelm på hodet, på stranda ved selve Kaspihavet. Han peker ned, ser inn i kamera og sier at det er her framtidas norske pensjoner ligger. Det øyeblikket var et vendepunkt for norsk økonomi.

Er det slik vi vil ha det? Skal andre sikre våre pensjoner? Hvem sikrer deres pensjoner?

En kan skrive så mye om bokens innhold. Den skaper i hvert fall store debatter, noe som også ble tydelig på den spennende debatten i går. Jeg vil absolutt anbefale å lese boken. Selv om man ikke er enig i det Aslak skriver, skaper boken mange tanker rundt emnene. Boken kan kjøpes direkte fra Forlaget Oktober og koster 199 kroner.

Referanser:

- Sira Myhre, A. (2010). Herskap og tjenere. Forlaget Oktober

- http://www.ssb.no/energi/ (Oktober 2010)