0  0

Følgelig bør ingen spise noe kjøtt fra for eksempel Gilde i og med at de ikke alltid merker kjøttet og selger offerkjøttet til intetanende Norske kunder.

0  0

0  0

0  0

0  0

Takk for linken. Nå er det litt vanskelig å påstå at Breivik prøvde å ta et oppgjør med radikale krefter for å sikre borgernes frihet. Breivik er like stor tilhenger av et autoritært og udemokratisk system som andre religiøse ekstremister. Hans kamp handler ikke om frihet og menneskerettigheter, men om makt og kulturell overlegenhet. Han vil ikke kjempe mot ekstremisme i seg selv, men mot all form for multikulturalisme. I Breiviks idealstat ville vi neppe hatt den friheten vi har i dag.

Når det gjelder muslimbrødrene, har jeg ikke dannet meg en spesiell mening. Jeg har hørt så mangt om dem, men føler ikke at jeg virkelig kan ta standpunkt. Men da jeg så dokumentaren, stusset jeg litt over framstillingen av opprørene i Frankrike. Opprørene kan ikke sees på som et resultat av religiøs ekstremisme, men er i stor grad et resultat av den sosiale ulikheten (som forøvrig er mye større i vest- og søreuropeiske land som Spania, Italia, Tyskland og Frankrike enn i Norge). Fattigdommen rammer som oftest minoriteter. Nå kjenner jeg ikke til detaljene i den franske integreringspolitikken, men Sarkozy er alt annet enn opptatt av å skape dialog og jobbe med årsakene. Han er mer opptatt av å fjerne resultatene av en usosial politikk.

Så klart er fattige miljøer med lite tilgang til utdanning god grobunn for ekstremister. De gir noe. De er de eneste som hjelper. Og de misbruker situasjonen for å fremme en politisk agenda. Det skjer overalt. I Tyskland er det for eksempel slik at høyreekstremistene har langt bedre oppslutning i de områdene med størst arbeidsledighet (særlig blant ungdom) og mest fattigdom. De gir ungdommene et miljø, hvor de føler seg trygge, når de ellers er helt perspektivløse.

På samme måte har vi Hamas i Gaza. Jeg støtter Palestinernes kamp, men er ingen venn av Hamas. Tross alt skjønner jeg at de står så sterke i Gaza. Det er jo ikke mange andre som faktisk gjør noe mot israelsk okkupasjon, og det er ikke mange som bygger sykehus og barnehager. Og selv om Hamas har en politisk agenda, så ser folk først og fremst at de får litt hjelp – og mange vil være tilbøyelige for den propagandaen de får servert, nettopp fordi de ikke vet bedre.

Og da havner vi i en vanskelig situasjon. Vi har støtter opprør og folkets kamp for demokrati i Egypt. Når de nå skal stemme, og internasjonale observatører sier at valget har vært okay, skal vi kunne si at “deres demokrati er bare et demokrati, når det lever opp til våre verdier”? Eller skal vi godta at de tar andre valg enn vi gjør? For all del, jeg sier ikke at jeg støtter det de stemmer, men det hører til demokratiet å kunne godta et nederlag. Du kan aldri tvinge fram kvinnerettigheter og demokrati. Her til lands har vi hatt feministiske grupperinger som har kjempet en kamp i flere tiår – så lyktes de. Det er mulig at det går galt i Egypt. Men da får folket reise seg og kjempe videre – fram til de lykkes. Vi kan støtte opprørene, hvis vi mener det er riktig – men vi kan ikke stille krav som “Hvis dere vil ha vår støtte, må dere stemme det vi vil at dere stemmer”. Det er udemokratisk.

Når det gjelder hijab-debatten, så mener jeg fortsatt at det å forby en kvinne å gå med hijab, er like ille som å tvinge en kvinne til å gå med hijab. Jeg kjenner mange muslimske jenter som går med hijab, fordi de liker det. Når de en dag føler at det ikke passer til det de ellers har på seg, eller bare ikke ønsker å gå med hijaben, så er det like greit. Da er det mer en slags klesplagg. Og jo, kanskje det er en del av identiteten deres, men er det noe galt i det? Klesstilen vil ofte være en del av identiteten vår.

For å komme tilbake til Breivik, så er jeg usikker om han ville stilt seg mot en slags “hijab-tvang for vestlige kvinner”. Ikke nødvendigvis i form av hijab, men kanskje noe annet. Når Breivik skriver (eller klipper og limer det andre har skrevet) om feminisme, kritiserer han for at kvinnenes makt tar overhånd og at menn er blitt for svake. Når det så brukes eksempler på hvordan det skulle vært, tas det utgangspunkt i nettopp det ekstremistene også står for – en sterk alfamann, som er overlegen i forhold til kvinnen og kan beskytte sin nasjon og sin kultur.

Så den kampen Breivik ser, er en kamp mellom to like autoritære og undertrykkende ledelsesstrukturer som kjemper om makten til å styre kulturen. Og han mener at vår kulturelle utvikling – med mer demokrati, mer toleranse og likestilling – åpner døra for at andre tar over. Jeg ser i utgangspunktet ikke at det handler om selve religionene – Kristendommen og Islam. Men så spør jeg: Vil vi ha et autoritært samfunn som også regulerer privatlivet, bare for å opprettholde og beskytte en kultur? Eller vil vi godta naturlige endringer, som hele tiden har skjedd? Kulturer blander seg, folk flytter, nye kulturer oppstår – i dagens globaliserte samfunn går det bare mye kjappere enn før. Men fortsatt er det helt naturlig.

Jeg går helt klart for det sistnevnte, og ønsker meg et åpent og demokratisk samfunn for alle, uansett hudfarge, religion og herkomst, hvor vi alle står samlet mot all form for ekstremisme.

Det ble et utrolig langt svar nå, og jeg kunne skrevet om så mye mer enn det jeg gjorde nå. Men det får holde med det første. Gjerne spør om det som er uklart.

0  0

Hadde vært interesant å får høre hva du syntes, er det kanskje denne krigen Breivik snakker om?

0  0

Det er et skille mellom tanker og handling, og når jeg sier at disse menneskene trenger hjelp, så mener jeg ikke hjelp med å skjule det de kanskje har gjort. En overgriper skal dømmes og behandles som en overgriper. Men det er mange som trenger den hjelpen før de kanskje blir til en overgriper. Jeg håper vi er enige om at målet må være å forhindre overgrep før de skjer. En pedofil person, som ikke har begått et overgrep, er de facto ikke kriminell – men hjelpetrengende.

Med “aksept” mener jeg heller ikke at vi bør klappe dem på skuldra og si dem hvor flott det er at de er pedofile. Det er langt unna det jeg vil fram til. MEN: Vi kan klappe dem på skuldra og si at vi overhodet ikke deler deres tanker og ønsker, men at det er flott at de tør å stå fram – for det er et meget stort skritt. Og så skal vi motivere dem til å søke hjelp.

Jeg mener fortsatt at pedofili i utgangspunktet er en legning, som det ikke finnes kulturell aksept for de fleste steder på jordkloden. Men pedofili, altså bare tankene og følelsene, i seg selv er hverken skadelig for noen andre enn den pedofile selv eller straffbar. Det er overgrepet som er skadelig og straffbar – og i forhold til barn, må all seksuell omgang, uansett om barnet samtykker eller ikke, regnes som overgrep. Og overgrep skal vi så klart ikke akseptere.

1  0

0  0

Uten å gå inn på detaljer om hva som kan regnes som voldtekt eller ikke, tror jeg også at det stort sett er enighet rundt den grove inndelingen i overfallsvoldtekt og det som på engelsk gjerne kalles for “date rape” (hjemmevoldtekt, relasjonsvoldtekt eller hva enn vi nå skal kalle det).

Jeg er enig i at det kan virke naivt for noen. Det er ikke like “tøft” å satse på rehabilitering framfor strengere straff. Men så finnes det forskning og statistikker som sier at strengere straff ikke virker forebyggende. Dødsstraff er vel det man har forsket mest på, og statistikkene fra USA viser at drapstallene satt i forhold til populasjonen har vært mindre i de delstatene som ikke bruker dødsstraff – hvert eneste år fra 1990 til 2010. (se deathpenaltyinfo.org)

Blant annet vises det at de som klarer å komme inn på arbeidsmarkedet etter sonet straff, er mindre tilbøyelig for å begå flere kriminelle handlinger. På forskning.no skrives det blant annet at:

• Personer med lav utdanning blir i større grad fengslet på nytt enn de som minst har fullført videregående skole. Etter ett år har 14 prosent av de lavt utdannede blitt fengslet på nytt sammenliknet med drøyt 5 prosent blant dem med mer utdanning.
• De som har sonet en lang dom, har også høyere sannsynlighet for å bli fengslet på nytt. Imidlertid finner forskerne ingen forskjell mellom personer uten innvandrerbakgrunn og innvandrere eller barn av innvandrere.

For meg viser det at strengere soningsforhold ikke er veien å gå. I den sammenheng er jeg personlig ganske positiv i forhold til forvaring. Det gir god mulighet til rehabilitering og til bruk av skjønn. Målet må alltid være å få den dømte tilbake i samfunnet. Utdanning og holdninger er viktige poeng her. Forutsetningen er så klart at rettsstatlige prinsipper blir ivaretatt – uansett om det er Ola Nordmann eller Anders Behring Breivik som har begått forbrytelsen.

Særlig sistnevnte har vakt stor debatt, men jeg synes at nettopp forvaring ville vært en god straff i den forstand at han ikke får gjøre skade på samfunnet så lenge som han må regnes som potensielt farlig. Om det blir en slags “livstid” eller om det holder med 20 eller 30 år kan ikke jeg bedømme. Her kreves det fagekspertise, og jeg håper at disse personene tar en riktig avgjørelse etter hvert – selv om jeg rent følelsesmessig ikke ville sett ham på åpen gate igjen. Men en rettsstat basert på følelser er ingen rettsstat.

Og når det gjelder voldtekt, mener jeg at det er viktigere å få anmeldt voldtektene og å få dømt gjerningsmennene i første omgang. Av 100 anmeldte voldtekter blir 80 saker henlagt. I tillegg anslås det at det bare er 1% av gjerningsmennene som blir dømt til slutt. Nettopp derfor kan tiltak som en egen spesialenhet for voldtektssaker i politiet hjelpe. I tillegg til det alle kan gjøre – som vi nevnte øverst. Snakk om det, motiver de som opplever voldtekt til å anmelde det. Og alltid vær bevisst på at en voldtekt aldri er jenta sin feil, uansett hva hun har på seg eller hvor mye hun har drukket.

Marit fortalte om en meget stygg historie, som du kan lese på bloggen hennes: http://tiramteatret.org/2011/11/01/alle-er-jo-mot-voldtekt/ Slikt skal bare ikke skje.

At integrering er viktig på mange områder, er jeg fullstendig enig i. Men jeg går mer for at vi må møte folk med forståelse og motivere dem. Selvfølgelig skal noe være obligatorisk, men det skal helst ikke oppleves som tvang til assimilasjon. Den egne kulturen må kunne bevares. Men holdningsendringer må ikke bare finne sted blant innvandrere. Det er derfor vi ønsker kjønnsrolleundervisning for alle, allerede fra barneskolen. Alt for ofte hører jeg at “jenta kan jo la være å drikke” eller at “jenta kan jo kle seg skikkelig” – og det hender mer enn ofte at det er nordmenn som kommer med slike utsagn. Hvorfor skal det bare være gutta som har det gøy? Hvorfor skal jenter måtte gå rundt, i stadig frykt for å bli voldtatt? Som nevnt i overskriften: Uansett nasjonalitet, etnisitet eller hva det måtte være – det er menn som voldtar.

0  0

For å følge din tankegang, så velger jeg også å dele inn voldtekter i to hovedkategorier. En som man ved bruk av mer konkrete handlinger kan gjøre noe med, og en annen som er verre å forebygge.

Overfallsvoldtektene skjer på åpen gate, og det er som regel øyenvitner og biologiske spor, men kanskje viktigst av alt; et offer som opplever et sterkt hat mot gjerningsmannen. Det er dette hatet, eller denne hevnlysten, som fører til at disse sakene blir anmeldt og politietterforsket.

Hvis vi så tar en titt på voldtektene som skjer mellom personer med relasjoner, ser vi at situasjonen er en helt annen. Her anmeldes ikke gjerningsmannen nettopp fordi offeret har en form for forhold til personen. Offeret har altså ikke lyst til å se voldtektsmannen bak lås og slå.

Jeg regner med at oppfatningen vår av hva en voldtekt er, er relativt lik. Uenigheten oppstår vel helst når vi så skal inn på eventuelle løsninger.

Jeg mener at du og gjengen i rød ungdom fremstår som ekstremt naive og korttenkte når dere snakker om voldtektsproblemet. Å vise samhold, åpenhet og forståelse er viktig, men langt fra løsningen. Framfor å konsentrere oss om hva offeret, eller fremtidige offere kunne gjort annerledes, må vi heller sette fokuset mot gjerningsmannen! Hvorfor skal friheten til festglade norske jenter settes på spill fordi vi ikke klarer å hindre at et fåtall av norges mannlige befolkning voldtar?

Når jeg snakker om å sette voldtektsmennene i sentrum, tenker jeg ikke på å arrangere kurser spekket av forståelse og sympati. Vi må behandle en voldtektsmann som en voldtektsmann! Setter vi en langt høyere straff for voldtekter vil forbryteren få som fortjent, men først og fremst sender vi en beskjed til potensielle voldtektsmenn om at dere setter ekstremt mye på spill ved å ta sjansen.

Videre må vi ha mer synlig politi i gatene. Dette skaper trygghet hos de som er på vei hjem fra byen en sen lørdagskveld, samtidig som det gjør voldtektsmennene usikkre. Her har også ulike interresseorganisasjoner mulighet til å hjelpe til.

For å nevne innvandrernes rolle i forhold til dette, er integrering helt klart nøkkelordet. Vi må lære opp alle invandrere i norsk kultur, norske verdier, norsk språk, norske hodninger osv. Vi kan ikke la personer med bakgrunn fra muslimske land hvor kvinner blir sett på nærmest som husdyr, valse rundt i våre gater. Det er ren logikk.

0  0

Når det gjelder å ta ansvar, når man er på byen, ser jeg ikke problemet ditt. Bry deg om folk som allerede “er litt borte”, hjelp dem med å komme seg hjem (finn en taxi, eller spør natteravnene om de kan ta seg av dem). Slik forhindrer du at de ikke drar med på et eller annet nachspiel.

Jeg ser forøvrig ikke på overfallsvoldtektene som mindre alvorlige enn andre voldtekter, og jeg klarer helt fint å ta hensyn til begge deler. Natteravnene er et kjempeflott tilbud, som kan være med på å forhindre overfallsvoldtekter, og de trenger langt flere folk. Vi har vært ute og gått natteravn, men Bergstøl Andersen, som er så kjempeopptatt av å snakke om det, har jeg aldri sett i den sammenheng. I Rødt har vi forøvrig også kommet med flere innspill for å forhindre overfallsvoldtekter (blant annet bedre belysning).

Men som du allerede har fått med deg, ser vi også at det nettopp finnes voldtekter som skjer mellom personer som kjenner hverandre. Her er det mye som handler om holdninger – og som du så fint påpeker, er det lite som natteravnene kan gjøre med det. Jeg blir ikke kvitt tanken om at det er en del i teksten som du bare har hoppet over: ” Gjør noe, hvis dere ser at det skjer noe rart. Ikke nøl med å kontakte politiet eller ta affære selv, hvis situasjonen ikke er truende. Snakk om voldtekt med venninnene deres. Tilby hjelp og vis forståelse for deres situasjon, hvis de har opplevd det selv. Motiver dem til å anmelde saken. Alltid ha fokus på at “Nei betyr nei”!”

I tillegg har Rødt Kristiansand kommet med en egen handlingsplan mot voldtekt ( http://roedt.no/kristiansand/nyheter/2011/09/handlingsplan-mot-voldtekt/ ). Som du ser, er det en helhetlig plan som tar hensyn til både overfallsvoldtektene og andre voldtekter. Å forhindre de sistnevnte blir en lang prosess, og nullvisjonen skal vi mest sannsynlig aldri nå, men jeg håper at du også klare å innse at det er noe som må gjøres?

0  0

Men for all del, hvis dette er noe du kan ta med deg neste gang du møter gjengen i rød ungdom, så sier jeg; kjør på Norman! Skulle gjerne sett dere enda lenger nede(selv om det skal litt til!)

1  1

0  0

0  0

1  0

0  0

Er helt enig i det du skriver. Hvis det har ført til noe positivt, er det samholdet, som vi nå opplever, og bevisstheten om at rasisme virkelig er et problem som må tas på alvor.

Stoltenberg har gjort en fantastisk jobb i disse dagene, og jeg har fått en god del respekt for både ham og Eskil Pedersen. Men samtidig som vi står samlet nå, må vi ikke glemme de politiske skillene som finnes mellom oss, når det kommer til valget. Så fryktelig det måtte høres ut, men det er ikke hjertet som skal avgjøre valgresultatet. Jeg gleder meg til et godt samarbeid hvor det er mulig og et økt engasjement rundt antirasisme/-ekstremisme.

0  0

1  0

Jeg også håper på at dette som har skjedd, uansett hvor forferdelig det er for oss alle, kommer til føre til gode ting. Mer samhold ser vi allerede, kun få dager i ettertid, samt et godt sammarbeid mellom partiene og ungdomspartiene. Et mer inkluderende samfunn håper og tror jeg nå er uunngåelig. Fælt å si det, men nå har vi har denne grusommheten til felles alle sammen, uansett hudfarge og etnisitet, og det kan ingen ta fra oss. Når vi har noe slikt til felles vil ingen kunne skille oss.

Det eneste som er “feil” med meg etter det som har skjedd er en trang til å stemme på Stoltenberg etter hans ord, vi skal svare med mer demokrati, mer åpenhet. Vi skal ha et åpnere land, et bedre land, om så kun for å trosse terroristen.

1  0