Innlegget står også på trykk i dagens Fædrelandsvennen.
Allerede Alexander Kiellands ”lille Marius” visste at lekser ikke var noe fint. Han pugget og pugget, før han døde av en hjernehinnebetennelse og fikk mora si å tro på at det var skolen som drepte ham, da han med sine siste åndedrag ikke mumlet mer enn latinsk nonsens. Det er nesten 130 år siden Kielland skrev romanen ”Gift”, men kan vi tross alt lære noe av Marius sin skjebne?
Vi er engasjerte ungdommer med bakgrunn fra ulike linjer på videregående og har gjort våre individuelle erfaringer med skolen. En av oss har bakgrunn fra Tyskland som legger mer vekt på lydighet og disiplin enn Norge. I Tyskland spiller leksene en enda større rolle enn i Norge, og konsekvensene for ikke gjort lekse har større påvirkning på karakterene. I tillegg har Tyskland et tredelt skolesystem som uten tvil er skapt for å øke de sosiale forskjellene. Man burde da forvente at et skolesystem som skal utdanne en kunnskapselite og kreve mer av elevene, scorer høyt på internasjonale målinger. Forskjellene mellom Norge og Tyskland har tross alt ikke vært store, og PISA-undersøkelsene domineres av asiatiske land som Kina og Hong Kong (Wikipedia, 2011), land som har en helt annen lærings- og arbeidskultur og ikke burde danne et sammenligningsgrunnlag.
I Norge har vi 8-timers arbeidsdag. Gjelder det også for elevene?
En vanlig skoledag kan gjerne vare i åtte timer. I tillegg til den vanlige skoletiden skal elevene gjøre lekser og øve til prøver. Elevene som sliter med fagene bruker gjerne alt for mye tid på det. Det er de som er lille Marius. De prøver og prøver fram til de gir opp. Senere skal elevene selvfølgelig få seg en jobb i tillegg, og selvfølgelig er det nettopp barne- og ungdomstiden som man skal nyte – mellom skole, jobb og husarbeid.
En studie fra 2008 skulle vurdere prestasjonene av elever som tok fordypning i matte og fysikk. Prestasjonene var ikke tilfredsstillende. En av konklusjonene var at individuelle arbeidsmåter som oppgaveskriving prioriteres sterkere enn i andre land. (Utdanningsdirektoratet, 2009) Det vil si at individuell arbeid ikke alltid fører til målet.
Vi trenger engasjerte lærere som ikke gjemmer seg bak pc-er. Elevene må få den oppfølgningen de trenger. Det er ikke bare å prøve og feile. Lekser er et nødvendig onde – i et system som ikke fungerer. Vi trenger et system som tar utgangspunkt i elevenes behov, ikke i næringslivets ønske om lydige arbeidsdroner.
Norman Knaus
Kristiansand Rød Ungdom
Kildeliste
- Utdanningsdirektoratet. (2009, desember 09). TIMSS Advanced 2008: Et skritt tilbake. Hentet februar 23, 2011 fra http://www.udir.no/Rapporter/TIMSS-Advanced-2008/
- Wikipedia, The Free Encyclopedia. (2011, februar 18). Programme for International Student Assessment. Hentet februar 23, 2011 frahttp://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Programme_for_International_Student_Assessment&oldid=414582106
Jeg har nå en voksen datter som er ferdig utdannet sykepleien, men planen er og ta jordmorskolen noe hun faktisk begynte på, men på grunn av at hun har en sønn som begynte i 1 klasse måtte hun legge det på is for det lot seg ikke kombineres. Man må ha mulighet til og kunne følge opp barnet sitt, spes første klasse er så viktig. Når min datter begynte på skolen, så var det det første hun måtte gjøre det var lekser.om man lager en fast regel på det, så etterhvert gjør de det av seg selv. I løpet av hele hennes skole gang fra første til sykepleien har hun aldri gått på skolen uten og ha gjort lekser. Jeg tror at når det er innført en rutine pådet, så vil de prestare det beste de kan. Og det med lekser er jo litt for og se hva de er i stand til når de er utenfor skole situasjonen mener nå jeg. Skjønner ikke at det skal være ett probl. En annen grunn er at foreldrene må da kunne engasjere seg i barnas skole arbeid, få følge litt med. Det må jo være positivt. Skal foreldrene ikke ha noe ansvar? Det eneste er at jeg syntes at enkelte skoler kanskje gir litt for mye lekser.Og det er så fin når barnebarnet mitt får vist hva han lærte på skolen den dagen ved og gjøre lekser, for om vi bare spør? Husker han aldri, så det er med selve leksene han får vist hva han har lært den dagen. Jeg er nå for lekser til en viss grad, for hos oss har det hvert positivt. Fra en som har store konsentrasjons vansker, og store lese og skrive problemer når jeg gikk på skolen.
Hei Katrine!
Takk for kommentaren din! Det er litt dumt at jeg ikke kunne skrive en lengre artikkel, så jeg fikk dessverre ikke med alle våre argumenter. Jeg tviler virkelig ikke på at lekser kan være gode for noen elever, men i løpet av min “skolekarriere” måtte jeg dessverre oppleve at det altfor ofte er helt omvendt. Jeg brukte “lille Marius” som eksempel, fordi han øvde og øvde. Hvis han forsto noe, trodde han at han tross alt må øve videre. Hvis han ikke forsto det, øvde han enda mer, selv om han ikke skjønte noe av det. Jeg er helt sikker på at mange elever – inkludert meg – har opplevd slike situasjoner. Man vil gi opp, men vet samtidig at det fører til et dårlig resultat og, når det gjelder obligatoriske lekser, nedsatt ordenskarakter.
Forstå meg rett, jeg synes at det er kjempeflott, når foreldre er engasjerte og vil være aktive deltakere i barnets skolehverdag. Dessverre er ikke alle foreldre såpass engasjerte. Mange elever vil også oppleve at foreldrene, selv om de er engasjerte, ikke kan bidra med den faglige tyngden som etter hvert kreves. Ikke alle foreldre har studiekompetansen. Det er selvfølgelig ikke noe galt med at de ikke har den, men da er det klart at elevene må få enda bedre oppfølgning fra læreren. Særlig med tanke på den digitale verden vi lever i, kan det hende at foreldre ikke klarer å henge helt med, selv om de er engasjerte og vil barnets beste.
Jeg vil ikke fram til et forbud mot å gjøre lekser, men skolen skal helst sørge for at elevene får den kunnskapen de trenger. Skoledagen skal helst foregå på skolen, på lik linje som din datter i sin rolle som sykepleier ikke blir tvunget til å ta pasientene med hjem for å “øve”.
Det er absolutt ønskelig og viktig at foreldrene holder en tett kontakt til skolen og fortsatt viser interesse for barnet, men det er vel like greit å snakke om det ved middagsbordet, og om foreldrene eller eleven absolutt mener at man fortsatt må jobbe litt mer med saken, er det en avgjørelse som de må ta med hverandre.
Det viktigste er at alle elever får best mulig oppfølgning på skolen. Det krever også engasjerte lærere som spiller en aktiv rolle. Det er kanskje et litt annet emne, men gjerne les en kommentar av Siri Lill Mannes som skriver om karakterer på skolen og lærernes rolle: http://www.bt.no/meninger/kommentar/Tid-for-rollebyte-1266712.html