Nå ble jeg litt inspirert av noen innlegg som Cynthia har publisert på bloggen sin [Innlegg 1 / Innlegg 2]. Hun mener at kriminalitet blant ungdom er en følge av manglende fritidstilbud til de unge. Det har vært noen diskusjoner om det i det siste (se FVN.no), og det finnes en del forskjellige meninger. Noen tullinger mener at det er den kulturelle bakgrunnen som er forklaringa. Men da vil jeg bare anbefale at folk begynner å bruke hjernen i stedet for å skrike ut noen populistiske Frp-paroler (sammenlign også med en av de mest tullete innleggene som jeg har lest på lenge: frp.no – skal kanskje skrive litt mer om dette innlegget litt senere).

Kulturelle grunner eller oppdragelse?

Men da må jeg bare spørre om de virkelig tror at kulturen er grunnen til at folk blir kriminell eller om det kanskje er den norske integreringspolitikken som burde tilpasses litt? Og da mener jeg ikke å sende folk tilbake. Men hva med dem som ikke har flerkulturelt bakgrunn og blir kriminelle? Rasistene vil kanskje argumentere med at det må kunne tilbakeføres på “forurenset blod” som ble blandet inn for noen hundre år siden, men når man velger å tenke litt, ser man at det ikke har noe å gjøre med kultur og nasjonalitet og at det må være flere faktorer. Noen ganger er det kanskje oppdragelsen. Det er ikke sjelden at foreldrene rett og slett ikke bryr seg om ungene sine og det de holder på med. Noen mener kanskje at det å bruke vold er legitimt, når det gjelder barneoppdragelsen. Jeg har hørt ting som “Jeg har jo også lært av det uten å få noen alvorlige skader”, alt for ofte. Men kan vi ikke se på det som manglende kommunikasjonsferdigheter? Kan det ikke oppfattes som en “skade”, når man ikke klarer å få uttrykket det man vil uten å bruke vold? Jo, det kan det – synes jeg i hvert fall.

Nye medier

Hvor mange foreldre har egentlig befattet seg litt med de nye mediene som Nettby, Facebook, MySpace, Twitter osv? Hvor mange har en egen brukerkonto der? Det handler vel ikke om at en er like aktiv som ungene, men det kan være en stor fordel, når man forstår det som skjer på slike nettsteder og hvordan de fungerer. Det er ikke lenger slik at nettet er noe som eksisterer ved siden av det sosiale livet – det er faktisk blitt en del av det sosiale livet. Om det er bra eller ei, vil jeg ikke diskutere nå, men tidene har forandret seg, og det er viktig at alle følger med.

Fritidsaktiviteter?

Hvor mange foreldre har en oversikt over mulige fritidsaktiviteter for ungdom i Kristiansand? Jo, det finnes idrettsklubber og andre frivillige organisasjoner, vi har Sørlandsparken, Vågsbygd Senter og Sandens, bystranda og vi har et kino. Det høres egentlig nok ut, ikke sant? Men, nevn meg ett sted der ungdom kan være for seg, har et trygt miljø og bare kan ha det hyggelig uten noen forstyrrelser fra gamlinger som føler seg truet av “drittungene” som ser farlige ut og er uhøflige. Er det ikke det som er problemet? At ungdom kjeder seg på gatene og rundt omkring i butikkene, fordi de ikke har noe annet å gjøre?

Kulturtilbudet?

Hva med kulturtilbudet? Jo, det er konserter her i byen, men det er ikke sjelden at aldersgrensa er 20 på grunn av alkoholservering. Hvorfor må en hel aldersgruppe stenges ut? Hvorfor finner man ikke andre løsninger som gjør det mulig at alle kan delta og kose seg? Hvorfor må man avlyse Palmesus? Er det så vanskelig å spørre etter legitimasjonen, når noen vil kjøpe alkohol? Er det så vanskelig å bruke litt mer personal på kontrollene? Egentlig ikke. Det er jo lettere å ekskludere en hel generasjon fra det sosiale livet, og det er enda lettere å si at de selv har skylda, når de ikke finner muligheter til å bruke sin tid fornuftig.

Men hvor i all verden skal de finne muligheter, når det ikke finnes noen muligheter?