Et spøkelse går omkring i Europa, og denne gangen er det ikke kommunismens spøkelse. Det er Piratpartiet jeg sikter til. Tidligere skrev jeg et innlegg, der jeg konkluderte med at piratbevegelsen har et stort potensiale. Jeg stilte meg også kritisk til at partiet stort sett er uideologisk og ikke har klart å ta stilling på mange områder.

Uten at mye av det har blitt fikset, har en ting vist seg de siste månedene. Partiet har potensiale. I dette innlegget skal jeg ha fokus på Piratpartiets framgang i Tyskland, og prøve å forklare hvordan partiet har klart å bli så populær. Jeg velger å ha hovedfokus på det tyske Piratpartiet av ulike grunner. Først og fremst er tysk morsmålet mitt, og det gjør det lettere for meg å gå gjennom programmer. I tillegg har jeg mer peiling på tysk politikk enn på svensk eller dansk politikk, spesielt når det kommer til regionalt og lokalt nivå. Piratbevegelsen startet tross alt i Sverige, og det finnes også et dansk Piratparti.

Valgresultatene

Senest ved valget i Berlin i 2011 ble det tydelig at man må regne med piratene. Piratpartiet fikk 8,9 %, og dermed 15 av de 149 mandatene i Berlins parlament. Så kom valget i den tyske delstaten «Saarland» forrige helg. Piratpartiet fikk 7,4 % og 4 av de 51 mandatene. Til sammenligning så røyk det liberale partiet FDP, som for tiden inngår i regjeringssamarbeidet på nasjonalt nivå, ut av begge parlamentene, med henholdsvis 1,8 % i Berlin og 1,2 % i Saarland. I Saarland fikk piratene til og med større oppslutning enn de Grønne, som med 5 % akkurat nådde sperregrensa.

Finnes det «den typiske piratvelgeren»?

Hvordan kan vi forklare Piratpartiets fremgang i Tyskland? Hva er det de gjør riktig? En begynnelse kan være å se på velgermassen deres. De undersøkelsene som er blitt gjort viser at det ikke finnes en typisk «piratvelger». Velgermassen består av alle aldersgrupper, bortsett fra dem som er eldre enn 60 år, den består av arbeidere, tjenestemenn, selvstendig næringsdrivende, studenter og folk med både høyere og lavere utdanning. De fleste av velgerne vil se seg et sted i sentrum, men det er en del som ser på seg som venstreliberale eller anarkister, samtidig som Piratpartiet har klart å trekke til seg folk fra alle partier fra ytre venstre til de nyliberale. Velgermassen er altså godt spredt. Piratpartiet har dessuten klart å mobilisere mange sofavelgere. 27 % av de som stemte Piratpartiet, sier at de valgte sofaen ved tidligere valg.

Piratpartiets grunnleggende prinsipper

Det er viktig å se på både prinsipprogrammet og retorikken til piratene, for å forklare hvordan de har klart å oppnå såpass stor oppslutning blant en såpass spredt velgermasse, uten at de har tatt stilling til ideologiske spørsmål, og helt uten å ha et fullstendig program.

Prinsipprogrammet begynner med en liten innledning om dagens situasjon. Partiet skriver om den «digitale revolusjonen», og at menneskets verdighet og frihet er sterkt truet, til tross for at begge ordene er meget populære og ofte brukt blant politikere. Mulighetene for demokratisk påvirkning av beslutningsprosessene er sterkt begrenset, og forandringene skjer i et tempo, som vanskeliggjør både meningsdannelse og lovgivning, og som er en overbelastning for enkeltindividet.

Det globaliserte samfunnet er på alle måter en utfordring for juridiske, økonomiske og sosiale rammebetingelser, og svarene som gis peker mot et totalitært, globalt overvåkingssamfunn. Særlig frykten for internasjonal terrorisme fører til at sikkerhet prioriteres framfor frihet, og at mange frihetsforkjempere stilner.

Informasjonell selvbestemmelse, fri tilgang til kunnskap og kultur óg bevaringen av personvernet pekes ut som grunnpilarene i et demokratisk, sosialt rettferdig, fritt og globalt samfunn.

Piratene ser på seg som en internasjonal bevegelse, og ønsker å konsentrere seg om disse grunnleggende temaene. De mener at temaene appellerer til en bred masse, uavhengig av den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Å ta stilling til ideologiske spørsmål vil svekke kampen for disse essensielle verdiene.

Bildet fra Piratenpartei Deutschland – Some rights reserved

Piratene og demokrati

Piratpartiet ønsker å bruke dagens muligheter for å styrke demokratiet. Muligheten for å spre og få tilgang til store mengder informasjon i løpet av få sekunder, gjør det mulig å finne nye måter å fordele makten på. Partiet nevner blant annet å desentralisere forvaltningen i større grad.

Den teknologiske utviklingen kan være med på å styrke ytringsfrihet og påvirkningsmulighetene til enkeltindividet. I programmet nevner partiet også viktigheten av et pluralistisk mediebilde, bestående av desentraliserte og uavhengige aktører som presse, bloggere og andre former for offentlig menings-/informasjonsspredning. Disse aktørene skal ikke begrenses i sin ytringsfrihet.

Partiet påpeker også at minoriteter skal beskyttes for overgrep. Friheten kan ikke gå så langt at andres frihet begrenses betydelig, selv om et flertall måtte ønske det.

Piratpartiet ønsker også mulighet for kumulering og slengere ved nasjonale valg. Slik ønsker de å få en slutt på fraksjonstvang, og mer fokus på enkeltindividets ansvar i politikken.

Sosial ulikhet

Piratpartiet ser ikke på ulikhet som det største onde, men på fattigdom. I prinsipprogrammet står det blant annet at de «vil forhindre fattigdom, ikke rikdom». De peker på at en sikret eksistens er helt essensielt for menneskets frie utfoldelse. Den vil legge til rette for mer frivillig engasjement, uavhengig journalisme, fritt utdanningsvalg, politisk aktivitet, skapelsen av kunst og fritt programvare.

Piratene tar ikke direkte stilling til en slags «borgerlønn», men prinsippene peker i en slik retning. Ifølge twitterbrukeren @balu er piratenes offisielle krav at det skal utredes ulike muligheter for innføring av en slik borgerlønn, også med tanke på de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Landsmøtet i 2010 avviste derimot å gjøre det direkte kravet om en borgerlønn til en del av partiprogrammet.

Partiet mener også at det må legges til rette for full sysselsetting, hvis arbeid er den eneste muligheten til eksistenssikring – noe som ikke virker realistisk med tanke på arbeidsledigheten, både i Tyskland og store deler av Europa.

Den transparente staten

I Tyskland er det slik at det ofte trenges en begrunnelse for å få innsyn i «offentlige» dokumenter. Piratene mener at hemmeligholdets prinsipp må erstattes av frihetens offentlighetens prinsipp. Det skal være borgernes rett å få tilgang til alle dokumenter på alle styringsnivåer. Denne retten skal bare begrenses, hvis den truer personvernet, den nasjonale sikkerheten, forhindringen av kriminelle handlinger og lignende. Disse bestemmelsene skal tross alt formuleres entydige og ikke legge til rette for storstilt hemmelighold på enkelte områder. For tilfellet at myndighetene nekter innsyn, må de formulere en skriftlig begrunnelse – og den som ønsker innsyn skal få ankerett. Innsynsretten skal ikke hindres av høye gebyrer eller komplisert byråkrati.

Et annet eksempel for denne transparensen er kravet om at politibetjente skal være mulig å identifisere, for eksempel ved å ha et synlig nummer på uniformen, som etter hvert kan byttes. Det vil da være det offentliges ansvar å ha oversikt over hvem som til enhver tid bærer hvilket nummer. Dette skal forbedre folkets rettssikkerhet ovenfor politiets overgrep, ved for eksempel demonstrasjoner.

I tillegg ønsker piratene at politibetjente skal forpliktes til å hindre andre kollegaer fra å begå overgrep, i tillegg til å melde fra om overgrep som begås. I samme sleng er det legitimt å nevne at Piratpartiet ønsker en bedre beskyttelse av «whistleblowere».

Personvern

Ifølge Piratpartiet er det staten som skal være transparent, ikke borgerne. Det er personvernspolitikken Piratpartiet er mest kjent for. De har tatt tydelig stilling mot EUs datalagringsdirektiv, mot INDECT, ACTA og økt ønske om nettsensur. Datatilsynet skal fungere helt uavhengig, og borgerne må alltid ha rett til å få tilgang til samtlige deres personlige opplysninger som lagres. Piratene krever også at posthemmeligheten utvides til kommunikasjon generelt, og dette prinsippet skal bare kunne brytes, hvis det finnes en nøyaktig mistanke mot en person. Borgerne skal regnes som uskyldige i utgangspunktet, og dermed ikke utsettes for storstilt overvåking.

Partiet stiller seg generelt sterkt kritisk til både bruk og sentral lagring av DNA-prøver, biometrisk informasjon og lignende.

Piratene – kommet for å bli?

Det finnes så klart noen flere områder i programmet, som jeg ikke har gått inn på i denne artikkelen. Piratene er opptatt av patentlovgivningen, utdanning, genderspørsmål, ruspolitikk, en bærekraftig miljøpolitikk og kulturell mangfold. Hovedprinsippet er ofte at partiet ønsker et samfunn for alle, og at alle kan delta i både det kulturelle og det politiske livet. Mye vil minne om de første forsøkene med direkte demokrati, og partiet ble allerede beskyldt for å legge til rette for flertallets tyranni. Dagens situasjon er så klart en helt annen, og mulighetene for mer direkte demokrati er langt bedre enn i antikkens Athen.

Det jeg savner mest, er en aktiv – i det minste intern – politikk for å fremme kjønnsbalansen. Partiet fører ikke statistikk over medlemmenes kjønn. Det begrunner de med at «alle pirater er like, uansett kjønn», men det viser seg at menn er klart overrepresentert på valglistene. Jeg liker tanken på kjønnsnøytralitet, men mener at vi ikke har kommet så langt at det er mulig uten at kvinner blir underrepresentert eller diskriminert.

Piratenes suksess vil jeg i hovedsak forklare med at de viser seg til å være et parti som går ut fra folket. Forumet deres er åpent tilgjengelig for alle, de har en egen Wiki, der de legger ut landsmøtepapirer (og mye, mye mer) – og i diskusjonen rundt forslagene kan alle ytre seg. Alle kan være med på å lage «piratpolitikk», uansett om de er medlem eller ikke. Partiet viser at det går an å bruke nettet aktivt for å gi folket en stemme. Det finnes ingen gjennomsnittspirat – Piratpartiet er åpent for alle, spesielt fordi partiet begrenser seg på områder der det er stor enighet blant folket – uavhengig av ideologiske spørsmål. Samtidig ser man at det er nettopp disse områdene, som er under stadig angrep fra politisk hold, både på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Piratene tiltrekker de mange, som er blitt lei av den alt for pragmatiske og maktfokuserte elitepolitikken, som kjennes tydelig i EU-landene. Partiet, eller bevegelsen, ser fordelene med globalisering og et samlet Europa, men er samtidig sterk motstander av politikkens sentralisering til den udemokratiske eliten i Brussel. I en uttalelse skriver partiet at det trengs en bevegelse som stadig må kjempe for frihetslige og demokratiske verdier, som dessverre ikke kan tas for gitt. De ønsker å jobbe for «en demokratisk, europeisk rettsstat, som konstitueres gjennom en felles forfatning, og som stadig har folket i handlingens sentrum – borgernes og regionenes Europa.» (Oversettelsen er min tolkning og ikke godkjent av det tyske Piratpartiet. Jeg mener tross alt at den formidler budskapet på en god måte.)

Retorikken, som alltid går på at det er folket som må kontrollere staten, og ikke omvendt, treffer midt i hjertene til alle som har gått lei av at det europeiske demokratiet har forvitret til å ikke være mer enn muligheten for å sette et kryss hvert fjerde eller femte år, uten å ha reell mulighet til å påvirke.

Piratbevegelsen har så klart mye forbedringspotensial, men de er kommet for å bli. Piratene har vind i seilene, og det er få som er mer fryktet av den etablerte makten.

(Kildene har jeg linket til i teksten.)